Hei digitale verden!
I denne ukens siste blogg-innlegg har vi fått i oppgave av foreleseren våres Arne Krokan å se på de ulike teknologiene som vi har i kurset «digital transformasjon og bærekraft. Vi skal komme med forslag til hvordan vi kan bruke en eller flere av teknologiene til å forbedre tilstanden til et bærekraftsmål. I kurset fant jeg en tekst om «nye materialer og nye produksjonsformer», derfor vil jeg ta for meg 3D-printeren som blir nevnt der. Den andre teknologien jeg skal se nærmere på er mikrorevolusjoen i matproduksjonen, og se hvordan disse teknologiene berører, og kan forbedre fenomenet bærekraft.
Bærekraftig industri med 3D-print
Hvis vi tar for oss 3D-printeren først. I et tidligere innlegg skrev jeg om hvordan Norge blir påvirket av 3D-print teknologien. I dette innlegget vil jeg ta for meg hvordan denne teknologien kan bidra til å påvirke hele verden på en positiv måte, knyttet til miljø og FNs bærekraftsmål.
Det første bærekraftsmålet jeg vil se nærmere på er nummer 9, dette målet går på industri, innovasjon og infrastruktur. For å nå dette målet må vi finne ulike måter å øke ulike land sine potensialer for vekst. Dette går på hvordan land kan utnytte sine ressurser mest mulig, slik at de får en mest mulig effektiv industriproduksjon. Her vil teknologi og vitenskaps satsing være sentralt for at verden skal nå målet innen 2030. (industri, innovasjon og infrastruktur u.d.)
Her er 3D-printeren helt genial! Hvis alle land hadde satset mye mer på 3D-printeren ville dette hjulpet til å holde verden mer bærekraftig. Grunnen til dette er fordi at en 3D-printer trenger færre deler for å produsere en gjenstand. Her vil også landene kunne utnytte sine egne ressurser til produksjonen. Dette vil også støtte en mer effektiv industriproduksjon, siden bedrifter ikke må vente på deler, men bare kan produsere det selv. Ved å bruke denne teknologien så kan bedriftene kutte mellomledd, det er dette som gjør at de sparer tid, men som igjen gjør at de sparer kostnadene sine. Når det kommer til bærekraftsmål 9, vil jeg se nærmere på undermål 9.4, som sier følgende:
«Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet» (industri, innovasjon og infrastruktur u.d.)
3D-printeren er et veldig smart teknologitiltak for å bruke ressursene på en effektiv måte, samt bruke mer miljøvennlige teknologiformer. Grunnen til dette er fordi 3D-printeren skaper mye mindre avfallsmateriale enn de fleste av dagens industrimaskiner, fordi maskinen vet nøyaktig hva den skal lage og forme i produksjonen. I tillegg til dette er de meste av materialene som brukes til maskinen generelt nedbrytbare og resirkulerbare. (10 fordeler med 3D-print u.d.)
Kunstig mat kan utrydde sult
Den andre teknologien jeg skal se nærmere på er mikrorevolusjoen i matproduksjonen. Dette handler i hovedsak om hvordan vi kan lage kunstig mat ved hjelp av teknologi, og hvordan dette kan bidra til å utrydde sult, som er bærekraftsmål 2.
Bærekraftsmål 2 – utrydde sult. Dette bærekraftsmålet sier nesten seg selv, men det handler i hovedsak om at ingen skal sulte, og at alle skal ha tilgang på næringsrik mat året rundt. For å nå dette målet må vi oppnå matsikkerhet og få en bedre ernæring, samt fremme et mer bærekraftig landbruk. (utrydde sult u.d.)
Hvordan fungerer prosessen? Det hele starter med en stamcelle fra et dyr. Stamcellen i kroppen brukes vanligvis til å skape nye muskelceller, der en muskel har blitt skadet. Siden jeg ikke er noen ekspert på selve framstillingen av stamcellen, velger jeg å sitere et avsnitt fra kurset:
«Stamcellen blir lagt i en oppløsning som inneholder næringsstoffer og naturlige vekststoffer der den blir utviklet på samme måte som den ville ha blitt om denne prosessen foregikk i muskelvevet på et dyr. På denne måten deles cellene og en får i løpet av kort tid milliarder av celler som er helt lik den opprinnelige «startcellen». Over tid slår disse cellene seg sammen og danner det som kalles «myotuber», som er en form for primitiv muskelfiber som er bare 0,3 millimeter lang. Siden plasseres disse myotubene i en oppløsning som inneholder 99% vann som bidrar til at cellene slår seg sammen og blir til «vanlige» muskelceller.» (Krokan 2021)
Men det er ut ifra denne prosessen det vil være mulig å utrydde sult, fordi ved å framstille kunstig mat på denne måten vil for eksempel en celle fra én ku kunne bli opptil 80 000 hamburgere. Det er ikke slik at maten blir gratis ved å gjennomføre denne prosessen, men vi kan forvente at kostnadene rundt en slik produksjon kan halvere seg i forhold til dagens produksjon. Dette bidrar til at maten blir billigere, noe som igjen gjør at flere kan kjøpe mat, og dermed muligens utrydde noe av sulten i verden. Forskere har også en visjon om at maten skal bli mer næringsrik, noe som også er veldig viktig helsemessig gevinst for de som allerede sulter. (Krokan 2021)
Så kort oppsummert, jeg mener at ved hjelp av 3D-printeren og ved hjelp av mikro-teknologi, så kan vi bidra til at FNs bærekraftsmål blir nådd innen 2030. 3D-printeren vil bidra til en mer effektivt og bærekraftig industriproduksjon, noe som støtter bærekraftsmål 9. Og at mikro-teknologien vil endre matproduksjonen, og gjøre det billigere for alle å få næringsrik mat. Dette støtter bærekraftsmål 2-utryde sult
Legg gjerne igjen en kommentar!
Referanseliste
u.d. 10 fordeler med 3D-print. Funnet 01 2022. https://fladby3dprint.no/pages/10-fordeler-med-3d-print.
u.d. industri, innovasjon og infrastruktur. Funnet 01 2022. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/industri-innovasjon-og-infrastruktur.
Krokan, Arne. 2021. Mikrorevolusjonen. 08 11. https://digit.ntnu.no/courses/course-v1:NTNU+IOT6570+2020/courseware/0287a31aeed9409aa3a73eadb3442d69/8841eb99bfb04c24a53e7da23e02d4ab/5?activate_block_id=block-v1%3ANTNU%2BIOT6570%2B2020%2Btype%40vertical%2Bblock%4019126a7ae544472f901b64c1a765699b.
u.d. utrydde sult. Funnet 01 2022. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult.