Hei digitale verden!
Til denne ukens blogg-innlegg kunne vi velge mellom to ulike typer oppgaver å fordype oss i, den første oppgaven gikk på utviklingen av filterbobler og ekkokammre. Den andre oppgaven handler om blokkjeder og kryptovalutaer, og det ble denne oppgaven jeg valgte å sette meg inn i. Derfor vil dette innlegget ta for seg hva blokkjeder er, og hva jeg tenker vi kan bruke dette til i Norge.
Hva er en blokkjede?
En blokkjede eller «blockchain» kan beskrives på en veldig enkel måte som en type logg, eller en måte å lagre data på. Informasjonen i denne «loggen» består av ulike blokker, og grunnen til dette er fordi at informasjonen ikke skal ligge på et sted. Ulike data og informasjon blir kryptert, og for å se denne informasjonen må en ha tilgang til en nøkkel. Det vil si at alt av informasjon ligger åpent for alle aktørene som har tilgang til en nøkkel. De involverte vil bli varslet hvis endring av informasjonen skulle skje, samt om det blir lagt til ny informasjon. I tillegg må alt som blir endret eller lagt til i blokkjeden godkjennes av alle parter før en eventuell videre prosess kan fortsette. Et eksempel på en av de mest kjente brukerne av blokkjede-teknologien er kryptovalutaen Bitcoin. Under kommer et bilde som forklarer hvordan blokkjeder fungerer på engelsk.
Hva er grunnen til at vi bruker blockchain?
Jeg tror hovedgrunnen til at blokkjeder blir tatt i bruk er på grunn av tillit og mistillit. Her vil jeg si at tillit og mistillit henger i stor grad sammen. Fordi grunnen til at mange bedrifter eller personer kan ta i bruk teknologien er fordi de har mistillit til at en tredjepart skal sitte med all informasjonen, samt at informasjonen blir sendt rundt mellom aktørene. Med en tredjepart, så mener jeg for eksempel banker, saksbehandlere, jurister eller offentlige data.
Ved å ta i bruk denne teknologien så er en ikke avhengig av disse partene lenger, og grunnen til dette er fordi en har tillit til blokkjede teknologien. Fordi, som nevnt, kan ikke data som er lagt inn i blokkjeden endres uten at alle parter er enige. Dette gjør det tryggere samhandle for parter som vanligvis ikke hadde tillit til hverandre, eller for eksempel parter som har mistillit til banken og andre tjenester. Data og informasjon som ligger i blokkjeden er også veldig vanskelig å endre, siden da må all data som har kommet i etterkant også endres. Dette gjør at en får tillit til at systemet er sikkert. (Lie og Øverby 2021)
Peer-to-peer-nettverk (P2P). Det kan være greit å forklare kort hva dette begrepet betyr, da dette er måten en administrer blokkjeden på. Begrepet betyr enkelt og greit at det ikke er en sentral administrator, og store norske leksikon beskriver derfor en blokkjede på følgende måte:
«En blokkjede beskrives som en åpen og distribuert regnskapsbok som kan lagre transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte.» (Lie og Øverby 2021)
Bruksområder i Norge
Jeg leste på min foreleser Arne Krokan sin blogg at det er flere norske selskaper som har tatt i bruk teknologien: «I tillegg er det slik at en rekke miljøer i landet og verden tar blockchain i bruk for ulike formål. Statoil, Choice og Stordalen,Schibsted og en rekke andre tar teknologien i bruk.» (Krokan 2018). Per dags dato er det innen kryptovaluta som er det viktigste bruksområdet til blokkjeder, men det forventes at blokkjedene skal påvirke næringslivet enormt i de kommende årene. Blokkjedene vil endre måten vi organiserer oss på, samt effektiviteten av arbeidet. Derfor vil flere bransjer der de økonomiske transaksjonene har en sentral rolle stå i fare for å bli påvirket.
Et eksempel på en bransje som mulighet til å ta i bruk blokkjede-teknologien er helsevesenet. Her vil det være mulig å sette pasienten mer i fokus enn før, ved måten helsedata blir delt på. For ved å ta i bruk blokkjede-teknologien kan vi øke sikkerheten og personvernet, fordi det er mulig å lage en ny modell for utveksling av helseinformasjon. Der de elektroniske pasientjournalene blir sikrere og mer effektive. (Blockchain gir uante muligheter for helsevesenet u.d.)
Et annet eksempel på et nytt bruksområde for blokkjede-teknologien er boligsalg, og eiendomsbransjen. OBOS har nemlig gjennomført verdens første boligsalg med blokkjede-teknologi. De mener selv at blokkjedene kommer til å endre måten en gjør forretninger på. Hvis dette er noe som høres interessant ut, kan du også sjekke ut Arne Krokan sin blogg, der han har lagt ut lenker til flere bransjer som kan gjennomgå store endringer. (Verdens første boligsalg med blokkjedeteknologi u.d.)
«En rekke bransjer kan komme til å gjennomgå store endringer som følge av blockchain, se for eksempel shipping, musikk, forlag/publiseringssektoren, energisektoren, etc.»(Krokan 2018)
Legg gjerne igjen en tilbakemelding!
Referanser
u.d. Blockchain gir uante muligheter for helsevesenet. Funnet 01 2022. https://www2.deloitte.com/no/no/pages/life-sciences-and-healthcare/articles/blockchain-gir-uante-muligheter-for-helsevesenet.html.
Krokan, Arne. 2018. Stipendat blockchain og sosiologi/samfunnsvitenskap. 24 04. https://www.krokan.com/arne/?s=blockchain.
Lie, Ken Siva, og Harald Øverby. 2021. Blokkjede. 17 12. https://snl.no/blokkjede.
u.d. Verdens første boligsalg med blokkjedeteknologi. Funnet 01 2022. https://nye.obos.no/samfunnsansvar/obos-innovasjon/verdens-forste-boligsalg-med-blokkjedeteknologi/.