Pandemi-student

Hva har skjedd? 

Da jeg søkte på Høyskolen Kristiania en gang i mars 2020, hadde jeg en formening om hvordan det var å være student, og jeg kunne se for meg hvordan min studietid ville bli. Lite visste jeg om at et virus skulle herje rundt i landet, og resten av verden. 

Det hele startet ganske bra, i sommerferien 2020 hadde det vært mindre smittetilfeller, noe som lovet godt inn mot fadderuken. Etter en uke med mye fest og godt humør kunne studietiden starte. Jeg startet på linjen markedsføring og salgsledelse. Etter sommerferien økte smittetilfellene igjen, noe som førte til at strenge restriksjoner og store begrensinger. Derfor ble det første halvåret preget av mange digitale forelesninger på zoom. I løpet av det første halvåret var jeg på fem av de seks forelesningene der en kunne ha fysisk oppmøte, resten var digitalt. 

Det andre semestret skulle vise seg å bli akkurat likt som det første. Høye smittetall og kun noen få forelesninger med fysisk oppmøte. Da ble det ekstra deilig med sommerferie, med en pause fra en ellers ganske kjedelig hverdag. 

Da det tredje semesteret skulle starte var det igjen lavere smittetall, nå hadde mange fått vaksine og en kunne bruke Corona pass på arrangementer. Denne gangen var det jeg som skulle være fadder. Nok en gang ble det en uke fylt med mye hygge og festligheter, noe som jeg tror alle hadde litt godt av etter mye lockdown og alenetid. I dette semesteret kunne vi endelig møtes på skolen igjen, nesten alle forelesningene var med fysisk oppmøte, og jeg kunne endelig treffe klassekameratene igjen. 

Hvordan jeg har opplevd det, og hva jeg tenker om situasjonen 

Å være student under Corona-tiden for meg har vært kjedelig, jeg er omgjengelig person som liker å ha kontakt med andre. Jeg har nok vært ganske heldig under corona-tiden i motsetning til mange andre studenter. Under pandemien og studietiden har jeg bodd i to forskjellige leiligheter, kun med gode venner som jeg har kjent lenge. Jeg har nok tatt det litt forgitt hvor viktig dette egentlig har vært for det sosiale livet mitt under pandemien. Da har jeg alltid hatt noen å være med, og gjøre ting med. I tillegg til dette har jeg også flere nære venner som bor rundt om i Oslo, som også er studenter og er i samme situasjon som meg. 

Når det kommer til klassemiljøet og læringsutbyttet er dette noe jeg føler har blitt litt svekket under pandemien. Det er vanskelig å bygge opp et bra klassemiljø, når vi ikke kan møtes på skolen eller fritiden. Dette med mindre klasser var også noe av grunnen til at jeg valgte Høyskolen Kristiania, slikt at det skulle bli lettere og bli kjent med de andre. Det er ikke slik at jeg ikke har blitt kjent med flere i klassen, men det tok ganske lang tid ut i studietiden. 

Jeg tror også læringsutbyttet til mange studenter har blitt svekket under pandemien. Jeg tror den digitale undervisninger går utover mye av både motivasjon og viktigheten med den direkte kontakten med forelesere. Nå som vi i 2022 starter året med digital undervisning, er det nok mange som begynner å bli lei av å kun sitte foran skjermen og følge med, dette gjelder nok foreleserne også. 

Erfaringer jeg tenker har vært bra og dårlige 

Det jeg tenker som har vært bra under pandemien, er den evnen vi studenter har vist med å holde både progresjonen oppe, samt at vi fortsatt viser engasjement til faget. For etter rundt 40 zoom-forelesninger på et semester, så er det ikke gitt at vi er like motiverte og engasjerte til faget, men der vil si at vi studenter har gjort et positivt inntrykk på meg. En annen positiv effekt er at hvis noe lignede skulle skje igjen, vil vi være mye bedre rustet til å håndtere dette. 

De dårlige erfaringene vil gå mye på det jeg har nevnt med klassemiljø, arbeidsmotivasjon. Jeg vet for min egen del at digital undervisning ikke er det jeg foretrekker. Jeg føler læringsutbyttet er større når jeg møter opp fysisk, så dette har vært en negativ erfaring for min del.  

Hva kan vi ta med oss videre? 

Jeg vil si at alle erfaringer og opplevelser er noe vi kan ta med videre, for alle negative erfaringer er også viktig hvis vi skal gjøre eventuelle endringer på slikt det er i dag. Jeg vil nok ta med meg mye erfaringer fra de digitale forelesningene til arbeidslivet. Der hvor møter blir mer og mer digitalisert, eller istedenfor å reise lange avstander for et møte, kan vi bare ta det over nettet. En annen ting vi kan ta med oss videre er nye studieteknikker for å få med seg mest mulig over digitale møter, samt lære mest mulig.